En demensfluenserens bekjennelser

De kaller oss "døtrene fra helvete". Vi som sier ifra. Som maser. Som aldri gir oss. Men det er vi som holder demensomsorgen oppe – og det er vi som står i front for å forandre den. Nå er det på tide at helseministeren lytter.

Foto: Jeg fikk en pose frø med forglemmegei av demenskoordinatoren i Orkland kommune. Vi jobber nå på et viktig prosjekt sammen, med pårørende i fokus. Det gir meg et nytt og viktig innblikk i denne rollen. Denne blomsten har en viktig symbolikk.

I fjor sommer (2024) ble jeg fulgt av en videojournalist som ville dokumentere en dag i mitt og mammas liv, for Pårørendekonferansen. I denne videoen møter du mamma, mine barn og May Helen - min primærkontakt på Persaunet helse- og velferdssenter.

I forbindelse med et møte jeg hadde nå i januar, så skulle oppsummere hva jeg har jobbet med i 2024. Så jeg listet opp det jeg har arbeidet med i forbindelse med å løfte demens og pårørenderollen inn i den offentlige samtalen, samt å støtte andre pårørende. Og når jeg plutselig så det, svart på hvitt foran meg, så...

Da jeg startet på faget RAD6504, Ledelse av relasjonell velferd og samskaping på NTNU i høst, så var det med en viss prestasjonsangst. Jeg har en grad tilsvarende siviløkonom, som er bygd opp over et samlet ulike antall fag som jeg har tatt på universiteter i Norge, USA og Australia. Men jeg har aldri fått skikkelig gode karakterer....