2024 - det året jeg ble demensfluenser

I forbindelse med et møte jeg hadde nå i januar, så skulle oppsummere hva jeg har jobbet med i 2024. Så jeg listet opp det jeg har arbeidet med i forbindelse med å løfte demens og pårørenderollen inn i den offentlige samtalen, samt å støtte andre pårørende. Og når jeg plutselig så det, svart på hvitt foran meg, så innser jeg at jeg har faktisk blitt en ekte demensfluenser.
Jeg pleier å si at jeg fungerer best når jeg går på intuisjon.
For meg så betyr det at jeg er i en tilstand der hjernen og hjertet er innmari godt synket med hverandre. Slik har 2024 vært for meg.
Enn det?
La meg dele det med deg:
- Forfatter og bokutgivelse. Boken Ikke lett å glemme kom ut i oktober 2024. Etter et drøyt år med skriving så ga Hilde Merete Klungerbo og jeg ut en bok om den emosjonelle belastningen det er å være pårørende til demens.

- Jeg produserte over 50 episoder i podcasten min, Ikke lett å glemme, i 2024. Det er ganske mange episoder. På det meste hadde jeg to intervjuer i uken, men gikk ned til et intervju pr uke etter sommeren. Det er faktisk mye jobb å researche, booke, spille inn og redigere episoder - men det er også veldig gøy.
- Jeg har laget digitalt mikrokurs for helsepersonell i hvordan håndtere oss pårørende. 7 korte videosnutter som gir økt innsikt og forståelse i pårørenderollen. Kurset ligger her og koster 399 pr person - eller jeg kan lage en pris for en hel avdeling eller enhet. Si fra om du vil ha gratis tilgang for å teste det ut sammen med dine medarbeidere, det gir jeg deg gjerne.

- SJOKKERENDE. Jeg har over 2.500.000 millioner visninger på sosiale medier den siste måneden. Videoene jeg legger ut av meg selv, og av mamma og meg når virkelig ut til mange. Det kan føles som om demens "trender" litt...
- Jeg har vært med å starte demensopprøret - www.demensopprøret.no
- Jeg har tatt faget «Ledelse av relasjonell velferd» og skrevet eksamensoppgaven «Pårørende til demens som bærekraftig ressurs» om et konkret prosjekt i Orkland kommune som straks har oppstart. Om du vil lese prosjektoppgaven min, så send meg en e-post. Sharing is caring! <3
- Jeg blir nå booket til foredrag over hele landet (!) – og dette er akkurat nå en av de viktigste inntektskildene jeg har for å fortsette dette arbeidet som «demensfluenser». Det krever ganske mye av meg å holde disse foredragene, men det er så innmari viktig. Og riktig. <3
Jeg er en utålmodig type, så jeg ser fremover og ønsker å ta nye steg.
Derfor planlegger jeg en internasjonal satsing (crazy!)
Jeg får tilsendt artikler fra USA, Japan, Østerrike og Kina om demens. Og det alle de ulike artiklene forteller meg, med ulike vinklinger, er at alle de landene går igjennom en "erkjennelsesprosess" akkurat som vi gjør her i Norge. Vi begynner så smått å ane konturene av demens og alle de utfordringene sykdommen kommer med. Det kommer til å bli en gigantisk utfordring for små lokalsamfunn - og for store samfunnsstrukturer og systemer. Og alle kulturer og land, møter disse utfordringene med sine forutsetninger og sin kultur. Og det gjør meg nysgjerrig. Hva gjør de? Hvordan gjør de det? Hva kan vi lære av hverandre? Hvilke historier finnes der ute? Hvem er de?
Derfor jobber jeg med å kartlegge hvordan jeg kan produsere en internasjonal podcast – og har gjennom samtaler med dyktige rådgivere blitt overtalt til å satse på både lyd og bilde.
Det jeg trenger nå er tid til å jobbe ut forprosjektet. Og tid er penger. Det jeg jobber med nå er konsept, skisse og søknader for midler til forprosjekt.
Jeg vet dette er enormt hårete - stort - gigantisk, men jeg har så veldig lyst til å utforske demens på tvers av geografi og kulturer.
Vil jeg få det til?
Jeg står nå med begge føttene i 2025. Men hvordan har jeg det, sånn egentlig? Hør siste episode av podcasten min: