Boka er ute, etter en litt lang og trang fødsel

Jeg har aldri skrevet bok før og vet ikke helt hva det innebærer. Jeg har da selvfølgelig heller aldri skrevet bok sammen med noen før, som krever godt samarbeid og samspill i en tid hvor vi begge er både slitne og ute av balanse til tider.
Da er det kanskje ikke det aller smarteste jeg gjør å starte opp med et bokprosjekt når jeg står med begge bena midt i pårørenderollen. Men det gjorde jeg altså. Og heldigvis gjorde jeg det sammen med min venninne og medforfatter Hilde Meret Klungerbo. Som har litt mer skriveerfaring enn meg.
Og våren 2023 begynte vi så smått å snakke om det, og kom etterhvert i gang med noen ideer og et slags konsept. Og nå - 1,5 år etterpå - så står vi med boka i hånda og er stolte som høner (for de må jo også føle på stolthet, mener vi).
Underveis har vi samskrevet, systematisert, organisert og konseptualisert. Vi har fått hjelp av redaktør Kristin Hide og korrekturleder Kristin Holte, og fått boka inn i et riktig og delikat design av Ingunn Hegstad. Og alle fotografiene i boka har vi tatt selv, men kunstfotografiene er det Hilde Merete som har tatt på sine mange turer ut i naturen.
Nå skal boka ut til andre pårørende, helsepersonell, omsorgsarbeidere og de av dere som er opptatt av pårørenderollen.
Det er muligens ikke boka som ligger under juletreet, men kanskje en bok du kan gi til noen du vet vil ha glede av å vite at de er ikke alene!
Jeg har selv fått 2-3 bøker av snille mennesker som har sett meg streve, opp igjennom disse årene. Og selv om jeg ikke alltid har kastet meg over demenslitteratur, så har jeg bladd i dem og etterhvert lest litt. Og funnet trøst og tips og triks og følt meg litt mindre alene.
For dette er boka for deg som står i pårørenderollen og føler deg ensom, sliten, bekymret og frustrert. Det er ei bok som skal få frem både smil og og andre litt mer sårbare følelser. Og du skal kunne nikke å tenke - "ja, sånn er det" - og kjenne at du er ikke alene om å ha det slik.
Så om du leser denne teksten min her, så skal du stoppe opp - tenke litt, trenger jeg denne boka? Kjenner jeg noen som kan ha glede av denne boka. Ei venninne? En kompis? En kollega?
For jeg tror vi alle kjenner noen som kjenner noen som står i pårørenderolle til demens. Og vi må bli kvitt dette stigmaet rundt sykdommen.
Hjelp meg med det, med å kjøpe eller dele boken.
Og om du lurer på hvordan vi, som forfattere, har greid å skille våre historier og erfaringer fra hverandre? Se under <3
