Jeg går fremdeles runder med meg selv

13/10/2024

Det å dele videoer og bilder av mamma er ikke noe som kommer lett for meg. I den innledende teksten på hjem-siden på denne nettsiden, så forteller jeg om hvorfor jeg er åpen på vegne av mamma og meg selv. Videre forteller jeg at hun skammet seg veldig over å få demens. Det å glemme og det å miste seg selv. Hun hadde mye frykt rundt alt, men gikk å bærte på dette helt alene, fordi vi ikke skulle snakke om det. Det var vondt å se på.

Og jeg kan forstå at hun tenkte sånn, trakk seg tilbake og skammet seg. Samtidig så skulle jeg så inderlig ha ønsket at noen tok oss til side og sa: "dere må snakke om dette. Gretha du bør være åpen om at du har fått denne diagnosen, det vil gjøre det lettere for både deg og alle rundt."

Det var det ingen som sa.

Og jeg, som er veldig åpen av meg, brant inne med mammas hemmelighet samtidig som jeg så hvor vondt hun hadde det. Og hun trakk seg sakte inn i seg selv.

Når du ser på videoen over, så er det lett å tenke at mamma hadde skammet seg noe fryktelig om hun hadde visst at videoer som denne, har over 200.000 visninger i sosiale medier. Og jeg får selv fysiske rykninger av ubehag i kroppen av å tenke på det. Fordi jeg vet at det er veldig sårbart og bryter med den verdige alderdommen jeg skulle ønske at hun hadde hatt.

Men det ble ikke slik. Og jeg synes det er så urettferdig og vanskelig, at akkurat min gode mamma skulle få demens. Derfor løfter jeg dette opp noen hakk, og benytter anledningen til å bryte ned fordommer, ta tak i stigmaet og vise demensen slik den faktisk er for oss. Og jeg snakker med utestemme om at vi må ha radikale endringer i demensomsorgen - og pøse penger inn i forskning på Alzheimer.

Og om mamma hadde visst, så hadde hun skammet seg noe fryktelig over sin datters delinger i podcast, sosiale medier og foredrag. 

Men så hadde hun også sagt: "Typisk deg, Marianne. At du skal ta tak i dette her. Du tror du alltid at du skal få til alt du." For ingen kjenner meg så godt som henne, og innerst inne ville hun ha forstått. Og muligens også vært stolt.

Men det får jeg aldri vite.